Pappapermisjon med ADHD

20171202_141109Dette er sikkert noe de fleste gru/gleder seg til hvis de skal ha pappapermisjonen «helt alene»…

og for oss er dette faktisk et vanskelig tema, ikke det at Ken Tony ikke klarer å ta vare på Gaute, for det klarer han, men det er et problem for han å være hjemmeværende når han har ADHD.

Han trenger å jobbe, få brukt kroppen og beholde rutinene sine som han har brukt lang tid på å få harmoni med. Vi som familie er helt avhengig av disse rutinene for han!

Man kan sikkert tenke at han bare kan bruke all den energien han har på Gaute når han blir hjemmeværende i over 2 måneder, men det fungerer faktisk ikke slik med ADHD, det er ikke så enkelt som det. Det «spinner» på høygir ikke bare i kroppen, men også i hodet hans… Han har brukt lang tid på å bygge opp en konsentrasjon på jobb og å be han da om å omstille seg er faktisk «umulig» for en kort periode på den måten.

Hvis jeg overtar hans permisjon så er ikke han noen «dårligere» foreldre enn meg,  Ken Tony er helt fantastisk med Gaute og kjempeflink til å stille opp å være tilstede med han, dette ville han slitt med om han ikke fikk brukt kroppen å fokusert på å løse oppgaver på jobb hver dag både fysisk å psykisk.

Det burde være opp til hver enkelt hvordan man fordeler permisjonen sin, ingen burde tvinges til å være i en posisjon som ikke passer fordi samfunnet bestemmer hvordan vi skal ha det med barna våres, det er faktisk barna VÅRES.

Det handler ikke om at han sin jobb er viktigere enn min, men om at det burde være en selvfølge å få velge selv!

Vi kunne heller ikke velge en annen måte å «løse» permisjonen på for da hadde ikke kabalen gått opp i forhold til fellesferie og barnehagestart, så med det var det heller ingen alternativer for oss.

Jeg har forhørt meg litt om dette med å søke om overføring av pappapermisjonen, å dette er visst noe NAV er forferdelig vanskelige på. «Pappa skal nærmest være ute av stand til å ta vare på barnet», å selv da er det visst vanskelig å få det igjennom. Hvis dette er tilfelle så syns jeg dette er veldig trist, trist at man som familie ikke har noen «alternativer» uten å miste all økonomisk støtte å tid hjemme med barna som permisjonen skal gi.

Screenshot_20180130-091715

Vi skal hvertfall gjøre som vi har fått råd om, å gjøre det vi kan for å få dette igjennom å krysse fingre for at det blir godkjent.

HVIS LIKESTILLING BLIR TVANG Å IKKE ET VALG, MISTER DET JO VERDIEN SIN…?

Snapchat-2113749496

Livvstil, røyk og spontanaborter.

Det er absolutt ingen selvfølge å få barn, og jeg vet ikke hvor mange ganger vi har blitt spurt «når skal dere få barn da?»  Akkurat som om det er det enkleste i hele verden, Nei… det er ikke like enkelt for alle.

man hører jo alltid at man må slutte å prøve for da blir man lettere gravid, men min måte ble å fylle hverdagen med mest mulig aktiviteter for å holde meg selv opptatt.

1 hund ble til 11 og hundekjøring ble min aktivitet…

received_10153115480785009

Men min livsstil forble det samme… røyk og dårlige matvaner. Å det er rart at jeg ikke tenkte tanken engang på at dette kunne være en viktig faktor for en potensiell graviditet.

Jeg prøvde å overbevise meg selv om at hvis jeg bare hadde nok å gjøre så kom kanskje ikke mensen den mnd og det ble en mulighet for oss, men jo mer jeg prøvde «å IKKE prøve» så ble skuffelsen bare større å større for hver måned å som årene gikk.

For det første så røyket jeg mellom 10 og 20 sigaretter om dagen, jeg startet alltid dagen med en røyk å skippet gjerne frokost,lunsj og middag. Å til tider var jeg nok «sykelig» tynn også… nesten det værste av alt er at jeg fikk alltid høre hvor sporty å slank jeg var, men faktisk så var jeg veldig usunn å kroppen min hadde det sikkert langt i fra bra.

Etter endel år uten at vi ble gravide så fikk vi hjelp på Arendal Sykehus, å første spiren satt etter kort tid. MEN gleden var kortvarig, det endte med spontanabort i uke 9.

Det var en trist å traumatisk opplevelse, jeg var forberedt på at man kunne miste første gang, da man hører om mange andre som har vært igjennom det samme.. men jeg var absolutt ikke forberedt på å spontanabortere tilsammen 3 ganger etter hverandre.

Det er desidert det tøffeste jeg noengang har måtte takle i livet, å jeg så mørkt på fremtiden.

Etter å ha mistet 3 ganger, fant jeg ut at jeg MÅTTE gjøre noen grep med det jeg kunne styre selv… Jeg sluttet å røyke, som igjen første til at jeg spiste mer siden jeg fikk mer apetitt. Hundene «sluttet» jeg med for å prøve å finne litt ro og ikke stresse med noe hele tiden. Med dette tok livet mitt heldigvis en positiv vendig og spiren satt og vokste godt i magen min!34Dfx4GYNKR0hv6i1sqEgh1pzoRKC4k0LttBMHpBkgg,NsnALRBCQ9HoWWo8P8q0PznHCY7sNZ7rHm7sJQoreNQ

Jeg var selvfølgelig kjemperedd i hele svangerskapet fordi jeg var livredd for at det ville ende i en fjerde spontanabort, men kroppen min hadde nok et bedre utgangspunkt denne gangen. Røyken var stumpet, å jeg spiste godt å sundt, å styrte unna ting som stresset meg.

GKblbfn6etItpTM3nmvCYKo3j-MUzvohroSIC5kVGlo,D1gbodosFO6bIg_3NlIjcinpdPj4uUJkPd2IC1D5KkUIMG_5142 copy 03.08.2017 ble vi stolte foreldre ❤

 

 

 

 

ADHD er fantastisk!

Det er selvfølgelig mange ting som er vanskelig med det å ha en diagnose, det å «være annerledes» enn andre.

Personlig liker jeg mennesker som er ekte å bare er seg selv, å føler et tydelig fellestrekk med ADHD er faktisk det å være seg selv hele tiden. Det ser jeg hvertfall på Ken Tony, at jeg alltid vet hvor jeg har han, nettopp fordi han alltid bare er 100% ærlig med seg selv å andre. Er han lei seg å misfornøyd så klarer han faktisk ikke å skjule det og er han glad og fornøyd så er han virkelig det! Tror vi alle har noe å lære av, å han er som en åpen bok hele tiden!

Er han forbanna så er han virkelig FORBANNA!

Er han glad er han så veldig GLAD!

Hvis man skal leve sammen med en person som har en diagnose så tror jeg det aller viktigste er å se det positive i det, å faktisk beundre at mennesker er annerledes, men reisen vår har vært/ å er absolutt ikke enkel. Det er mye å ta hensyn til å jobbe med begge veier…. spesielt det å ikke behandle personen urettferdig, men man må heller ikke finne seg i «dårlig» behandling pga en diagnose, det å «slippe unna» å skylde på ADHD’en.

Hver dag er like spennende, å livsstilen sammen med en som har adhd blir hvertfall ikke kjedelig å stillesittende! «Alt skulle helst skjedd for en dag siden» å man må bare henge på… å for å ikke snakke om piksing, tror aldri jeg har møtt en person som pikser å tirrer på alt å alle! Hehe

Dette er mitt første innlegg om litt av det jeg opplever om ADHD.

Snapchat-6175033675966608221

Hvem er bruden og brudgom?

«Oss i ett nøtteskall» Vi giftet oss på tinghuset i Arendal 2015.. siden vi ikke er noen kirkemennesker eller troende ble det det mest naturlige for oss. Vi hadde en kjempefin bryllupfest på et nydelig lokalet å alt var ganske gjennomført og fint…. bortsett fra en ting…

Vi møtte opp på tinghuset med hver vår forlover og de ble nok litt overrasket når de så oss ettersom de hadde tatt på finstasen og vi/brudeparet gikk kledd i fritidsantrekket vi ofte går med, det består gjerne av caps, hettegenser, turbukse og salomonsko på Ken Tony å jeg med pannebånd, fleecegenser, yndlingsbuksene mine fra fjellreven og joggesko. Dette var faktisk antrekket vi valgte å gå med da vi skulle si JA til hverandre. Litt flaue ble vi da dama som skulle vie oss kom ut for å finne brudeparet å trodde forloverene våre var det! Hehe!!

Dette er jo litt pinlig men heldigvis ser vi bare humor i det siden vi er ganske avslappede personer når det kommer til klesstil.received_10153057314140009Tok i hvertfall av capsen å pannebåndet…

Fikk heldigvis drømmebrylupp og kjole på feiringen vår.

received_10153060154860009

 

Vi fungerer ikke uten…

En av de tingene vårt ekteskap er nesten helt avhengig av for å fungere er vår interesse for å være ute i frisk luft. Skog, bål og tur med hunder å barn er nok det beste vi liker å gjøre sammen og da har vi det virkelig topp ❤

Vi kan merke det på stemningen oss i mellom hvis vi dropper vår daglige tur ute i naturen… og det blir fort mye bedre bare vi får kommet oss ut en tur «uansett vær og vind»

DET ER SÅ DEILIG Å VÆRE UTE!  Snapchat-1641348732Snapchat-1788566420.jpg

Vår blidfis Gaute er også alltid med oss å liker det like godt!

Jeg prøver meg på ting jeg ikke kan…

received_333647667109376Jeg heter Jannike Ånjesen og bor i Arendal, jeg er gift med Ken Tony som har diagnosen adhd.
Denne bloggen kommer hovedsakelig til å handle om oss på godt å vondt….
Det kan til tider være veldig utfordrende, men helt ubeskrivelig fantastisk!

Vi har også en sønn sammen som ble født i August 2017 som heter Gaute ❤

Våre felles interesser er dyr, skog og mark!

Og vi eier Staffmixen Shaggy, Engelsk Springer spanielen Peppa, katten O’malley og Islandshesten Sia som bor på «gården» med oss på Bjornes/Longum. Ken Tony elsker også selvsagt alt som har med kjøretøy å gjøre, men det gjør ikke jeg..  tror ikke man finner en mer nervøs person når det kommer til det.Snapchat-1855965106.jpg

HIV DEG MED PÅ VÅR BERG OG DALBANE!